Study title

Ved etableringen av Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND) ble det lagt vekt på å utvikle et mål- og resultatrapporteringssystem som kunne få den nye institusjonen til å utvikle seg på en enhetlig måte. Etter et grundig arbeid ble det i 1994 iverksatt et system som både skulle måle effekter, aktivitet og produktivitet. Dette systemet omfattet i prinsippet alle virkemidlene SND forvaltet. For hver årgang gjennomføres en førundersøkelse ett år etter at tjenesten ble gitt, i tillegg til en etterundersøkelse fire år etter. For hver årgang gjennomføres en førundersøkelse ett år etter at tjenesten ble gitt, i tillegg til en etterundersøkelse tre-fire år etter. For virkemiddelåret 1999 gjennomførte i 2000 Nordlansforskning en evalueringsundersøkelse, i tillegg til en etterundersøkelse i 2003. Undersøkelsen tar for seg følgende områder: 1. Generelt om prosjektet det søkes støtte til 2. Aktører og faktorer av betydning for initiering/igangsetting av prosjektet 3. Kjennskap til og synspunkter på SNDs finansieringstilbud 4. SNDs betydning for prosjektet 5. Status for og forventninger til prosjektet/tiltaket/etableringen 6. Virksomhetens situasjon i forhold til andre i samme næring 7. Bedriftens mål og virksomhet for øvrig 8. Utviklingen av nettverk og samarbeidsrelasjoner 9. Prosjektet/bedriftens resultater 10. Fakta/bakgrunn om bedriften SND-virkemidlene er delt inn i ulike virkemiddelgrupper. Disse er lavrisikolån, landsdekkende risikolån, distriktsrettede risikolån, lansdekkende utviklingstilskudd, distriktsutviklingstilskudd, etablererstipend, OFU/IFU, grunnfinansiering fiskeflåten, lån til landbruket og bygdeutviklingsmidler. Spørreundersøkelsen er sendt ut til bedriftene basert på hvilken virkemiddelgruppe denne befinner seg i. For forundersøkelsen er det sendt ut fem ulike skjema; et basisskjema (gjeldende for gruppe bestående av mottakere av risikolån og tilskudd), et skjema for mottakere av grunnfinansieringslån fiskeflåten, et skjema for gruppe...