Study title

I Brasil, har det det siste tiåret har det oppstått debatter om man trenger en aktiv industripolitikk fra myndighetenes side for å stimulere teknologiske oppdateringer og konkurransedyktigheten til den nasjonale industrien. Brasils industripolitikk har i midlertidig vært karakterisert av forskjellige sett med tiltak som varierer etter sektor. Målet med prosjektet var å forstå (1) de politiske og økonomiske faktorene som påvirker utarbeidelses- og implementeringsprosessen av industriell politikk i Brasil; og (2) i hvilken grad denne politikken påvirker de brasilianske bedriftenes evner til å oppgradere deres teknologiske og organisatoriske ferdigheter. Prosjektet fokuserte empirisk på en sammenliknende studie av Brasils to viktigste råvareindustrier; olje og gass (O&G) og gruvedrift. Disse industriene er også relevante fordi både olje og jern er Brasils hoved-eksportprodukter. Til tross for å være råvareindustrier, involverer begge sektorene komplekse kjeder av underleverandører som i det siste har vært målgruppe for forskjellig politikk for å stimulere til lokal produksjon og provisjon av utsyr og tjenester. I tillegg presenterer begge sektorene vesentlige forskjeller i tendenser til politiske virkemidler (for eksempel «local content» -betingelser) og styrken på statlig intervensjon. Forskningsdesignen er basert på tre trinn av data innsamling: 1) dokumentanalyse og intervju med nøkkelinformanter for å kartlegge evolusjonen av politikkutforming i hver sektor og identifisere relevante politiske virkemidler, 2) Case-studier med firmaer innenfor leverandørkjeden til hver sektor for å identifisere hvorvidt og hvordan politiske virkemidler påvirker firmaers strategier, 3) innsamling av data gjennom en spørreundersøkelse med et større utvalg av firmaer langs forsyningskjeden med det formål å identifisere generelle forskjeller i måten politiske virkemidler i hver sektor påvirker firmaers strategier. Resultatene av prosjektet ble forventet til å øke kunnskapen om den...