Study title
Velferd og levekår for sterkt hjelpetrengende eldre tjenestebrukere, 2000
Creator
Slagsvoll, Britt (OsloMet)
Study number / PID
https://doi.org/10.18712/NSD-NSD0709-V3 (DOI)
Data access
Informasjon er ikke tilgjengelig
Abstract
Dette datasettet er hentet fra studien "Velferd og levekår for sterkt hjelpeavhengige eldre tjenestebrukere, 2000".
Informasjonen er hentet inn gjennom intervju med eldre. Utvalget som er med bor i ulike boformer: sykehjem, aldershjem, tilrettelagte boliger og i eget hjem. Materialet omhandler eldre tjenestebrukere over 70 år fra 16 kommuner. Hensikten med studien er å gi en samlet fremstilling av informasjonen som er hentet inn om denne gruppens levekår og velferd. Studien har tre hovedmål:
1. Å beskrive levekår og velferd blant sterkt hjelpeavhengige eldre. Studien gir en enkel beskrivelse av hvem de mest skrøpelige tjenestebrukene er, hva de får av hjelp og tjenester, hvilke behov de har, og hvordan de har det.
2. Å studere sammenhenger mellom boform og levekår/velferd blant sterkt hjelpeavhengige eldre tjenestebrukere.
3. Å søke å finne relevante og anvendelige indikatorer på levekår og velferd for sterkt hjelpeavhengige eldre tjenestebrukere.
I filen ligger opplysninger fra de eldre selv med 2 til slutt i variabelnavnet. Variabelnavn uten tall til slutt er opplysninger fra den enkeltes primærpleier.
Det ble utarbeidet to typer spørreskjema:
- ett til den enkelte brukers primærpleier
- ett til den enkelte eldre selv
Bare de eldre som selv var i stand til å gi sitt samtykke ble intervjuet. De som er intervjuet utgjør
- i sykehjem 37,7 %
- i aldershjem 66,7%
- i tilrettelagte boliger 66,0%
- blant hjemmeboende 58,6%
Det ble utarbeidet litt ulike versjoner av spørreskjema til de som bodde i hhv. aldersinstitusjoner, tilrettelagt bolig og hjemme- i alt 2x3 skjemaer. De aller fleste spørsmål er likelydende, men noen spørsmål er bare stilt til de i den aktuelle boform.
Forsker Britt Slagsvold ved NOVA var prosjektleder for studien, og Marit Lauvli var prosjektmedarbeider frem til høsten 1998. Studien er finansiert gjennom Norges Forskningsråd med midler fra Sosial- og helsedepartementet.