Study title

Levekårs-begrepet skriver seg fra et offentlig forsknings- og utredningsprosjekt under navnet Levekårsundersøkelsen, satt i gang av regjeringen Bratteli tidlig på 70-tallet. Arbeidet med innsamling av denne typen data ble videreført av Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen 1987 var den tredje som ble planlagt og gjennomført i regi av SSB. I tillegg til den ordinære undersøkelsen initiert av SSB ble det på oppdrag fra Kultur- og vitenskapsdepartementet gjennomført en tilleggsundersøkelse for et utvalg av personer 16-24 år. Spørreskjema var identisk med skjema for hovedundersøkelsen. Variabellisten er også identisk med hovedundersøkelsen/eldreundersøkelsen, men variable dannet ut fra spørsmål som ikke ble stilt til dette utvalget, vil ikke inneholde data. Formålet var å kartlegge de faktiske levekår for forskjellige befolkningsgrupper, med særlig vekt på grupper med lav inntekt og andre som må antas å leve under spesielle vilkår. Levekårsundersøkelsene kan sees som en videreføring av den målsetning som har ligget til grunn for forbruks- og inntektsundersøkelser. I 1987 ble det skilt ut om lag 60% av skjema fra 1983 som en kjerne for fremtidig bruk. Nye tema som ble tatt opp gjaldt særlig en del økonomiske forhold, samt ulike sider ved folks fritidsbruk. Det ble også lagt særlig vekt på å kartlegge forholdene for ungdom og eldre. Data for ungdom er derfor publisert som en egen undersøkelse, data for eldre er publisert som en del av hovedundersøkelsen 1987. Deler av hovedutvalget er panel med undersøkelsene i 1980 og 1983, dette gir muligheter til å analysere utviklingen i befolkningens levekår. Frem til 1995 ble denne typen levekårsundersøkelser gjennomført med om lag 3-4 års mellomrom, fra 1996 gjennomføres undersøkelsene årlig i en ny form.