Study title

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen gikk hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året. Formålet med Inntekts- og formuesundersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, det vil si husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, og så videre. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formue-data som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. I årene etter 1992 kom i tillegg at det hadde blitt gjennomført en reform av skattesystemet, det ble derfor viktig å samle informasjon for å studere virkningene av reformen, også for selvstendig næringsdrivende, og det ble integrert en større undersøkelse om slike forhold spesielt. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter blant annet sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholds-sammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep...