Study title

Hensikten med denne studien var å bidra med kunnskap om livsløpene til de mange som strevde med å skaffe utkomme til seg og sine. Hva drev de med, og hvordan bidro de til samfunnsutviklingen? Hensikten var også å utvikle en arbeidsmåte for bruk av individdata fra kirkebøker, folketellinger og emigrasjonsprotokoller som gjør det mulig å følge livsløpene til et stort antall enkeltindivider over et lengre tidsrom, og å relatere deres livsløp til samfunnsutviklingen som de tok del i. Prosjektet er gjennomført som en livsløpsanalyse hvor fødselskullet 1855 i Trøndelag (4942 personer - 2335 kvinner og 2607 menn) er fulgt på individnivå fra fødsel i 1855 till 55 års alder i 1910. Foreldrene deres er fulgt individuelt fra 1855-kohortens dåp til folketellingen 1865. Individopplysninger om 1855-kohorten er hentet fra dåpslistene 1855/56, begravelseslistene 1855-65, og konfirmasjonslistene 1869-71 i kirkebøkene for Trøndelag, fra folketellingene 1865, 1875, 1890, 1900 0g 1910, og fra emigrasjonsprotokollene for Trondheim havn. Individopplysningene om foreldrekohorten er hentet fra kirkebøkenes dåpslister da kohortbarna deres ble døpt, og fra folketellingen 1865 for de av dem som da bodde sammen med eget kohortbarn. Eilert Sundts utredninger ”Om dødeligheden i Norge” og ”Om giftermål i Norge” er benyttet som sekundærlitteratur. For å kunne følge livsløpene individuelt, er hvert individ i størst mulig utstrekning identifisert fra dåpen til de etterfølgende registreringstidspunktene. Individdata er kodet og lagt inn i SPSS-matriser der det enkelte individ er informasjonsbærende enhet. Tidsperioden er fra tiden etter napoleonskrigenes avslutning da de fleste av kohortforeldrene ble født, til 1910 da trønderkohorten-1855 var 55 år. Studien er i hovedsak avgrenset til Trøndelag, men flytting i Norge er søkt fanget opp i den utstrekning digitaliseringen av de nasjonale folketellingene gir mulighet for det. Emigrantene er fulgt frem til emigrasjon. Data er i utgangspunktet...